Redsel og rare tanker.

Det er ganske seint, men jeg får bare ikke sove! Jeg har hatt en ganske lang dag, og jeg var på besøk hos oldemoren min på sykehjem for aller første gang. Det var en ganske vanskelig opplevelse syns jeg. Jeg tenkte på hvordan jeg kommer til å bli når jeg er så gammel at jeg ikke kan ta vare på meg selv. Det er vanskelig for meg, selv om alle syns det høres bare helt dumt ut, er jeg faktisk redd for å bli sånn. Tenk for en nedverdigende følelse at noen må hjelpe deg i dusjen, på do, kansje mate deg! Jeg vet ikke hvordan jeg blir når jeg blir gammel, men oldemor var litt lei seg virket det som, og det virket ikke som hun kjente meg igjen i det hele tatt.. Jeg er så redd!

Tenk hvis jeg blir sånn når jeg blir gammel? at de siste årene i livet mitt må jeg tilbringe å bli sett på som ''stakkars gamle damen, som kan knekke hvis vi knipser på henne''? Hva er det for et slags liv? Jeg vet at noen eldre trenger det, men det er en slags paranoid tanke som har kløpet seg fast, dypt i hjertet mitt. Jeg vil bare ikke ende opp sånn.