En ganske fin historie verdt å tenke over!!

Til ettertanke

En dag , når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!Han så på meg og sa;Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før.

Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa, For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem.

Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;hallo tøffing, dette blir kjempebra!Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.

Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.Jeg skal fortelle dere en historie.Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.Se etter det gode hos andre!

Du har nå to muligheter;1) Fortell denne historien videre til andre,
eller2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.Som du kan se tok jeg valg nr 1.

Husk alltid;VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !

Sliten.:)

Nå er jeg skikkelig sliten.. Jeg tror jeg holder på å bli syk eller noe:S For jeg har ikke lyst på mat i det hele tatt, egentlig. Jeg spiser jo, men jeg må nesten tvinge det ned i halsen!:P

Jaja, samma det:) det går fint:) jeg overlever nok. Jeg gleder meg veldig til påskeferien! For etter den er det ikke lenge igjen til sommerferien! jeg savner ferien så utrolig mye! Jeg haar så lyst til å bli brun! Jeg ser liksom så frisk ut i solen!:P

Et bilde fra sommerferien i fjor, Og et ifra Juleferien:) Jeg tror jeg elsket begge feriene like mye <3

x-Yvonne-x <3

Sol, høye hæler og kjærlighet<3

Nå har jeg endelig blitt bitt av sommerviruset! jeg gleder meg kjempemasse til bading og soling og grilling, og alt:)

I helgen dro jeg med meg Martin på shopping med mamma:P det var gøy, selv om jeg ikke fant særlig mye, da:P men tunikaer fant jeg:) og jeg har blitt lovet et par med sko:D

Nå er det ikke så lenge til meg og Martin har vært sammen et helt år.<3

Ble ikke et særlig langt innlegg, men shit på:P

x-Yvonne-x<3

Nydelig dikt av Stine Svendssen, som jeg er stolt av å kalle min venn!<3

Dette er et innlegg dedikert til Stine! :D Her er oss som leker fjortiss på doen xD

Her er det hun skrevet. Hun er utrolig flink!

I fake a smile…
I fake a smile so he won’t see my eyes are red and running.
I fake a smile so he won’t see my hands are shaking.
I fake a smile so he won’t see my Insecurity
I fake a smile so he won’t know that he could break my hart
I fake a smile so he won’t see.

Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde ditt talent, stine!:D <3

En søvnig dag på biblioteket:)

Uansett. Takk for at du er du!

x-Yvonne-x<3

Oreokake og bryllupssko. <3

Igår var jeg i bursdagsbesøk til moren til Martin:) <3 og denne helgen har vært litt følelsesfull, men veldig, veldig, fin:) Jeg trodde at besøket skulle være inne i huset deres, men nei, det var det visst ikke:O Så jeg ble skikkelig lei meg, siden jeg skulle pynte meg skikkelig, men jeg tok ikke med meg finsko. Så jeg spurte moren til kjære om jeg kunne gå uten sko, og det var greit. Litt seinere på fredagskveld, ropte hun meg ned i gangen, hvor hun holdt fram et par med utrolig nydelige, hvite pensko. Hun fortalte meg at de var bryllupsskoene hennes, og at de var for små, og at hun ville jeg skulle låne de. Jeg ble så rørt at jeg holdt på å begynne å gråte:) Det var noe litt spesielt syns jeg:) Martin sin familie er jo like fantastisk som han, jo .. <3

Så fikk vi forresten OreoKake, som er den beste kaken i all kakehistorie!:D <3 Blir kansje mer helgefortelling seinere:)

x-Yvonne-x <3

Dagen idag, Uten noe Klag.! Nesten.:)

Haha. Sjekk meg ut da xD

Jeg måtte bare le skikkelig når jeg fant dette bildet på mobilen min xD Jeg husker egentlig ikke når det ble tatt, men utifra lengden på håret mitt, er det ganske lenge siden. Jeg er ganske førnøyd idag egentlig, for jeg har fått penger av mamma til å kjøpe meg nye klær!:D Jeg har ganske lyst å kjøpe den genseren jeg blogget om i sisst innlegg, men da må jeg vente, og bruke 500 av stipendet mitt også, og det gidder jeg ikke:) så jeg skal på kles-shopping på Hm og Cubus i morgen!:D Så skal meg og Martin Spise pizza, se på spill, og leite etter klær til ham:)

Alt jeg kan si er.. :Jippi!

x-Yvonne-x <3

Jeg vil ha penger, men gidder ikke jobbe..:P

Det er så URETTFERDIG mye fine klær og ting der ute!!:O Heldigvis er det ikke lenge til bursdagen min sånn at jeg får kjøpt endel ting:) pluss at jeg får ny mobil av pappa, og kansje får jeg speilrefleks kamera av mamma + Besto og besten:) *håperhåper* Da blir det flere bilder her inne. Nå putter jeg inn ønskekjøp:D

Jenter i Militæret.

Jeg syns egentlig at det burde være likt for alle at militæret enten er tvang eller ikke. Men Jeg tror at det nesten ikke hadde vært flere igjen i militæret til slutt. Men jeg føler meg skikkelig redd for akkurat det. For jeg vet at følelsesmessig klarer jeg nok ikke noe sånt. Jeg syns egentlig det er greit som det er nå, at det er valgfritt for jenter, og gutter kan faktisk heller gjøre kommunale tjenester i stedet(Det vil si å plukke boss eller noe annet for staten, uten betaling) hvis de har sterke følelser for våpen og slikt. Det er kansje dumt av meg å si det, men jeg syns faktisk det er urettferdig å kreve jenter inn, for det er ikke alle jenter,(greit nok ikke alle gutter heller) som er verken psykisk og fysisk klare for det de blir utsatt for der. Dessuten har vi krav på for eksempel fødselspermisjon. Så de taper nok bare på det.

Enda en utfordring.:P

Haha, en ny utfordring fra Stine!:P
- Gå til mine bilder / mapper.
- velg den 6. mappen.
- Finn det 6. bilde.
- sett bildet på bloggen og skriv litt om det.
wihi?:) Bildet som dukket opp, var dette her:

Og dette bildet er av meg og Martin:P Det ble tatt i sommer en gang, rett etter jeg klippet meg:) Jeg syns det er ganske morsomt for Martin ser helt forpint ut der han ligger, men det var faktisk hans ide å lage grimase!:P

Redsel og rare tanker.

Det er ganske seint, men jeg får bare ikke sove! Jeg har hatt en ganske lang dag, og jeg var på besøk hos oldemoren min på sykehjem for aller første gang. Det var en ganske vanskelig opplevelse syns jeg. Jeg tenkte på hvordan jeg kommer til å bli når jeg er så gammel at jeg ikke kan ta vare på meg selv. Det er vanskelig for meg, selv om alle syns det høres bare helt dumt ut, er jeg faktisk redd for å bli sånn. Tenk for en nedverdigende følelse at noen må hjelpe deg i dusjen, på do, kansje mate deg! Jeg vet ikke hvordan jeg blir når jeg blir gammel, men oldemor var litt lei seg virket det som, og det virket ikke som hun kjente meg igjen i det hele tatt.. Jeg er så redd!

Tenk hvis jeg blir sånn når jeg blir gammel? at de siste årene i livet mitt må jeg tilbringe å bli sett på som ''stakkars gamle damen, som kan knekke hvis vi knipser på henne''? Hva er det for et slags liv? Jeg vet at noen eldre trenger det, men det er en slags paranoid tanke som har kløpet seg fast, dypt i hjertet mitt. Jeg vil bare ikke ende opp sånn.

Yvonne + Martin + Ninjalek = Intresant?

Tittelen sier vel egentlig alt xD Jeg har vært i rart humør i hele dag, og var litt som jeg blir når jeg er øvertrøtt og full i sukker.:P Jeg bestemte meg helt uten videre at jeg og Martin skulle leke ninjaer på busstoppet! Og det var han helt med på. Jeg kom med masse skrikelyder og sånne kungfu-greier jeg har sett på tv, og han var helt med. Det må ha vært et veldig rart syn, for en gjeng med gutter begynte å tute og rope xD haha:P Og stakkars de som gikk forbi, det må ha sett ut som noe annet enn lek xD haha. Jaja:) blir gøy å se ham igjen om to dager ^^ <3

x-Yvonne-x <3